torsdag 28. februar 2008

Millennierne

Jeg skal i dette blogg innlegget ta for meg en artikkel i Dagbladet hvor millennierne (generasjonen som er født mellom 1980 – 1995) er blitt omtalt. Det var en interresant og til tider litt provoserende artikkel, dette skal jeg begrunne mer utdypende nedenfor.

Teksten med blå farge er kopiert direkte fra artikkelen.


Journalisten innledet artikkelen; ”Vi som tilhører denne generasjonen, er tekno-avhengige og forventer suksess, men har ikke den samme arbeidsmoralen som våre 50- og 60-årige sjefer, mener ekspertene.” Som leser føler jeg at dette er et ganske provoserende utsagn. I forhold til suksess, forventer og ønsker vel alle å lykkes. Før høyteknologien kom, var det lettere å forutse hvordan arbeidsmarkedet kommer til å se ut og hvilke yrker det kommer til å være behov for fremover. Nå for tiden overtar ny teknologi mye arbeidskraft som før i tiden var bemannet av mennesker. Med dagens teknologi, kan det hende at 50- 60- årige sjefene opplever uvitenhet og ukunnskap om hvordan man utnytter de nye teknologiene og ressursene. De kanskje føler at de unge som sitter på denne kompetansen utgjør en trussel som konkurrenter. I tillegg så kan det akkurat derfor være at de unge ikke trenger samme arbeidsmoralen som de 50- 60- åringene fordi de får lettere tilgang til informasjon.

I artikkelen ble det tatt opp at mange av ungdommene som fullfører college i USA flytter hjem til foreldrene når de skal ut i jobb. Rådgiveren som kom med dette utsagnet mener ungdommer ser på dette som et sikkerhetsnett for å kunne takke nei til de jobbene de ikke gidder å ta.

Personlig synes jeg dette er en ganske snodig kommentar, ettersom studenter oftest har betalt store summer for studier og da kanskje er i underskudd og har store lån. Å flytte hjem en stund kan gi studenten en mulighet for å forbedre sin økonomi og dermed en bedre sjanse for å komme godt ut og få en bra start på voksenlivet. Det mener jeg er å ta ansvar for sin situasjon og framtid.


- BANALT SAGT HAR de en lavere arbeidsmoral, det koster ikke lenger like mye å krangle med sjefen.
Dette utsagnet hadde i seg selv ingen mer utdypning og ble dermed litt vanskelig å tolke. Hvorfor skulle det ikke lenger koste like mye å krangle med sjefen? Er det fordi sjefene nå til dags er for snille? Isåfall er det jo sjefene som burde være i søkelyset og ikke de nye arbeidstakerne!


Ingen kommentarer: